Jotne Prosjekt:

Fremtiden er gassdreven

- Vi har i en årrekke levert tjenester og produkter til gassrelaterte prosjekter på alle ledd i produksjonskjeden, forteller Ragnar Bang, prosjektleder for gass i Jotne-gruppen.

Gassfergen Glutra i Møre og Romsdal er et statsstøttet prøveprosjekt. Det er bare et tidsspørsmål før Samferdselsdepartementet vedtar å støtte byggingen av flere slike miljøvennlige ferger. En særegenhet ved Glutra er at maskinen ikke sitter i bunnen av båten, men øverst.
(Foto: Harald M. Valderhaug/Møre og Romsdal Fylkesbåtar)

- Nå har vi inngått en strategisk samarbeidsavtale med det italienske selskapet VRV, som kompletterer vår egen kompetanse på en glimrende måte. Vi gjør dette for å kunne levere komplette systemer fra A til Å.

VRV, som holder til utenfor Milano, er en av Europas største og ledende fabrikanter av kryogeniske tanker, for oppbevaring og transport av LNG (se faktaartikkel.) Jotne og VRV har inngått en eksklusiv avtale om samarbeid og leveranse av deres produkter i Norge.

Sammen med VRV står Jotne-gruppen rustet til å ta på seg krevende oppdrag når forsyningsnettet for LNG i Norge skal bygges.

Kompetansen til italienske VRV kombinert med våre egne kunnskaper setter oss i en enestående posisjon når forsyningsnettet gor gass skal bygges ut i Norge, sier Ragnar Bang i Jotne Prosjekt.

- Det er helt klare miljøgevinster ved å bruke LNG som drivstoff fremfor diesel. Vi ser at gass tas i bruk som energikilde mer og mer også i Norge. Stortingsmeldingen fra høsten 2002 vitner om politisk vilje til å satse på gass som energikilde. Når det i tillegg forskes intenst i flere miljøer, er det bare et tidsspørsmål før Norge kommer i gang med å bygge ut infrastrukturen for gass, sier en entusiastisk Ragnar Bang. Han synes det er et paradoks at Norge bare bruker en brøkdel av den gassen vi produserer.

Hvorfor samarbeid med et italiensk firma?

- Fordi de er blant de aller fremste i Europa og har årelang erfaring med å levere alle typer tanker og fordampere, fra de aller største til de minste. Med deres produktkunnskap kombinert med vår egen erfaring og kompetanse, samt kjennskap til det norske markedet, er vi i en unik posisjon!

Hva er LNG? Hvorfor gass?

I Norge har naturgass lenge vært et stort eksportprodukt. Norge er verdens tredje største eksportør av gass i rør og norsk gass dekker i dag 10 prosent av Vest-Europas behov.

Innenlands er gass bare i begrenset utstrekning tatt i bruk som energikilde. På Vestlandet er gass i ferd med å vinne innpass i industrien, og også etter hvert for husholdninger i de større byene. Utfordringen er kostnaden ved å bygge forsyningsnett utenfor folketette strøk. Så lenge norsk industri kan bruke forurensningsfri vannkraft som energikilde, har man vært lite villige til å bygge ut infrastruktur for gass.

Når naturgass kjøles til en temperatur på minus 162° C, kondenserer den til flytende form og kalles LNG.

Det har lenge vært politisk vilje til å satse på LNG-prosjeter, og Stortinget ga for noen år siden støtte til byggingen av den LNG-drevne fergen Glutra, som siden 2000 har trafikert sambandet Sølsnes - Åfarnes i Romsdalsfjorden. Fergen kostet 136 millioner kroner å bygge, mer enn 30 prosent dyere enn en tradisjonell, dieseldreven ferge. Fergen får LNG fra produksjonsanlegget på Tjeldbergodden.

Signaler fra Samferdselsdepartementet tyder på at det vil bli gitt aksept for bygging av LNG-drevne ferger for HSD og Stavangerske. Det er også mulige å bygge "dual fuel" skip for bruk av LNG og diesel. Ekspertene er enige om at gassdrift er den beste måten å få ned utslippene av nitrogenoksider fra skipstrafikken.

Samtidig bygges et nytt produksjonsanlegg for LNG på Melkøya med tilførsel fra Snøhvitfeltet. Statoil har opprettet utviklingsselskapet LNG-Norge A/S, som forbereder mottaksanlegg og distribusjon av LNG til det norske og skandinaviske markedet, det såkalte Kystgassprosjektet, kostnadsberegnet til ca. 1 milliard kroner. Også investeringene på Kårstø og Kolsnes tilrettelegger for økt satsing på gassferger.

Som energikilde blir LNG omgjort til gassform før forbrenning. Noen av fordelene ved LNG er at den i volum opptar bare 1/600 i forhold til gass. I vekt er LNG under halvparten av vann. LNG har ikke farge eller lukt, er ikke giftig og kan ikke eksplodere (verken som flytende eller gass) i åpen bruk. Den viktigste bestanddelen er metan.

LNG lagres i spesielt isolerte trykktanker, såkalte kryogeniske tanker. På samme måte som vann har konstant kokepunkt, har gass et konstant punkt der den fordamper. Gjennom nedkjøling, isolert og trykkregulerende oppbevaring (der dampen får utløp) er det mulig å lagre og transportere LNG.

(Kilder: Statoil, Idebanken, Sintef, Teknisk Ukeblad)