

– Mitt førsteinntrykk av Jotne EPM Consultants var et konsulentfirma som er veletablert, velstrukturert og orientert mot ingeniøryrket. Jeg følte meg hjemme med en gang og ble godt tatt imot, husker italienske Saverio Struksnæs Ventrelli.
Av fire ansatte med annen nasjonalitet enn norsk, er han den som har vært ansatt lengst. Nå sitter han sammen med Carlos Arias Brunet fra Cuba, Olga Halvorsen fra Russland og Rijad Agic fra Bosnia-Hercegovina. Mellom mange vitser og mye latter diskuterer de også mer seriøst hvordan det er å komme fra en annen del av verden og skulle bo og jobbe i Norge.
– I motsetning til de tre andre som kom frivillig til Norge, kom jeg til hit på grunn av krigen i Bosnia-Herzegovina. Det er stor forskjell på der jeg kommer fra og her. I Norge er det en helt annen kultur, men man må venne seg til livet man kommer til, sier Rijad.
Olga fikk jobben i Jotne på en litt annen måte enn Saverio, Carlos og Rijad. Mens de andre søkte på stillingsutlysninger søkte Olga praksisplass og fikk deretter tilbud om jobb.
– Jeg hadde jobbet som ingeniør i Russland, men ikke gjort tilsvarende arbeid etter at jeg kom til Norge for elleve år siden. Det var litt overraskende, i elleve år hadde jeg drevet med andre ting og så fikk jeg dette tilbudet. Jeg har fått en stor sjanse her i Jotne, forteller Olga engasjert.
De har ikke problemer med å identifisere de positive sidene ved å jobbe i Norge.
– Det er stor forskjell på mange områder. Strukturen er den største forskjellen – det er en mye flatere struktur. Man har kortere arbeidsdager, men er mer effektiv når man jobber. Det er også flere hjelpemidler, ikke bare tekniske, men også menneskelige hjelpemidler. Man kan lære av andre og spørre andre. Det er mer lagt opp til det her, er Carlos og Saverio enige om.
– Det er også mer teamarbeid her. Man lærer mer når flere hoder tenker sammen. Man blir klokere og kan lære av andre, det gjør det lettere å jobbe. Man får også enklere tilgang på informasjon og kunnskaper, mener Rijad. De er imidlertid noe usikre på om erfaringene de har gjort seg er allmenngyldige for Norge eller om de har vært heldige med miljøet i Jotne. – Alle er så behjelpelige. Om det er typisk for Norge eller kun for dette firmaet, vet jeg ikke. I min forrige jobb var det ikke slik, men her fungerer dette veldig bra, forteller Olga.
Rijad har også erfart at det er forskjell mellom jobbmiljøer innad i det norske arbeidsmarkedet.
– Det jeg har opplevd i forhold til den gamle jobben i Norge, er at Jotne tar mer vare på sine ansatte. De interesserer seg for hvem jeg er og er flinke til å tilpasse slik jeg kan ta fri når jeg har behov for det. Vi har også sosiale samlinger – det er veldig positivt, forklarer Rijad.
De presiserer at det viktigste er det faglige og at ytterligere kunnskaper, som et ekstra språk, kommer i andre rekke, men kan være nyttig.
– Vi har kunder som har kjøpt utstyr og materiell fra utlandet. Tog og trikk har for eksempel vært italienske. Da kan man hjelpe kundene med språk hvis det skulle bli nødvendig, sier Saverio.
Et annet eksempel er Carlos som bidrar på grunn av spesiell utdannelse som ikke finnes i Norge.
– Jeg er sivilingeniør innen jernbane, området mitt er lokomotivkonstruksjon. Den utdanningen finnes ikke i Norge, forteller Carlos.

Han tror den flerspråklige kompetansen disse ansatte har, kan bli en viktig ressurs i fremtiden.
– De sitter med språkkunnskaper som er viktige for oss. Vårt marked blir stadig mer internasjonalt, forteller Solum.