Vebjørn Sand bragte Jotne til Sydpolen og til FN i New York

"Folka på Jotne er unike, helt enestående, profesjonelle, hjelpsomme...!"

– Opprinnelig hjalp de meg å lage rammer til de store portrettmaleriene mine, men da jeg var inne der og så hva de holdt på med blant annet til oljeindustrien i Nordsjøen og andre steder, skjønte jeg at disse kan jo gjøre ALT! For dem er ingenting umulig. De forstår alt og har en løsning på alt.

Og Vebjørn Sand har bragt sine Jotne-løsninger – først til Sydpolen – senere i år til plassen utenfor FN-bygningen i New York. 17. desember åpner en miljøutstilling utenfor FN-bygningen i New York, og der er både Jotne-utstyret og Vebjørn Sand på plass.

Inspirert av Al Gore

– Det var Al Gore som inspirerte meg til å sette i gang, - forteller Vebjørn Sand fra sitt sommer-atelier i Catskill Mountains – fjellene som ligger tre timers biltur nord for New York. – Her kryr det av svartbjørn, sier han og forteller om nattlige bjørne-besøk i søppelkassene sine.

– Jeg leste et intervju med Al Gore 7. september i fjor,- forteller han. Tittelen var -The inconvenient truth- – -Den ubehagelig sannhet.- Der sa han at vi nordmenn som storeksportører av olje- og gass, har både et politisk, økonomisk og moralsk ansvar for det som er iferd med å skje med jordkloden. Jeg ble så inspirert da jeg leste dette, at jeg bestemte meg for, som en respons til Al Gores korstog, å sette oppe Leonardo da Vinci-broen i is på Sydpolen. Det var lettere sagt enn gjort. Vi måtte ha utstyr til å smelte vann, vi måtte ha former å støpe isen i, og vi måtte ha plast som gjorde at broformene fra Jotne kunne slippe taket, og la isbroa stå frem i all sin prakt. Dessuten måtte vi ned der, men det ble ordnet ved hjelp at et russisk transportfly som tok meg med fra Cape Town.

Helhetlig verdensbilde nødvendig

– 70 prosent av jordens ferskvann er frosset. Smelter dette, vil det får store konsekvenser for havnivået, sier Vebjørn Sand. – Al Gore har sagt at vi må tenke helhetlig og ikke bare forbruke. Dette er i tråd med Leonardo da Vincis ord og gjerninger. Han levde i renessansen, som var gjenfødelsen av den antikke verden – og starten på en ny tid. Leonardo da Vinci åpnet for en virkelighetsforståelse som bygde på et samspill mellom kunst, vitenskap, spiritualitet og filosofi. Han hadde et helhetlig, et holistisk verdensbilde, et bilde som vi i dag bare finner hos indianere og andre naturfolk. I dag lever vi under et delt verdensbilde! Med broen på Sydpolen – og den vi senere skal sette opp i New York – håper jeg å vekke oppmerksomhet rundt de store miljøutfordringene som venter oss. Broa er ikke bare et vakkert kunstverk – den er også et sterkt metafysisk symbol på brobygging.

Sydpolen-broa ble til takket være kjempeinnsats fra folk på Hvaler og Jotne-folk i Fredrikstad.

Ett skudd i børsa

– De måtte jobbe dag og natt, forteller Vebjørn Sand. Han hadde avgangstid for transportflyet fra Cape Town å forholde seg til, og visste han kunne få hjelp på Sydpolen av en klatreekspedisjon som holdt til ved Ulvetanna og Fenrisskjeften. – I utgangspunktet hadde vi vurdert å skjære ut broa i is, men kom til at vi måtte støpe den av smeltet vann i former. Der var det Jotne kom inn og måtte finne opp prosessen og bygge formene som ble lagt i kasser og satt sammen igjen på Sydpolen. Det var et utrolig puslespill og samspill. Vi arbeidet via mail og telefon – og vi visste vi hadde bare -ett skudd i børsa-. Hvis det ikke funket når vi kom til Sydpolen, ville det aldri funke. Vi hadde bare denne ene muligheten til å lykkes der nede.

FN og New York neste

Og Vebjørn Sand og hans team av medhjelpere både lyktes med Sydpolen-prosjektet, og fikk -ja- til å gå videre med - å bringe Antarktis til New York-, som Vebjørn Sand uttrykker det. Og her skal Leonardo-broa støpes i is – trolig inne i en stor frysetrailer, i Jotne-formene fra Sydpolen-ekspedisjonen før den settes opp utenfor FN-bygningen.

– Og her skal den få smelte i fred og minne hele FN og verden om miljøutfordringen vi står overfor, sier Vebjørn Sand. Han har samspilt tett med så vel FN-administrasjonen som den norske FN-delegasjonen for å få til dette isbyggverket som blir selveste hovedobjektet for en stor utstilling både inne i og utenfor FN-bygningen.

– Vi hadde så store ambisjoner. Vi hadde en intens uke for å få alt på plass. Jeg trodde likevel ikke det skulle bli så flott som det ble. Vi hadde jo bare denne ene sjansen. Når vi lyktes som vi gjorde, frigjør det energi og da var det tankene om New York tvang seg frem. Nå lever tingene sitt eget liv, og vi kan fortsette med andre ting vi aldri har gjort før. Men 17. desember er FN-bygningen i New York stedet. Sett av dagen!